SOS
iale medier i klasserommet
Kinesisk ordtak:
Når forandringens vind blåser,
bygger noen vindskjermer,
mens andre bygger
vindmøller
Kostnader knyttet til vindskjermer
?
Blokkering?
Hva er den pedagogiske gevinst
Står vi overfor et pedagogisk problem,
et teknologisk problem, eller et kulturelt fenomen?
Bør vi legge ned byggfag?
En hammer er laget for å reise et byggverk,
men kan brukes for å ødelegge ...
22.05.2009
Det som teller fremover er ikke først og fremst teknologi, men de menneskelige utfordringene som ligger i digitale dannelse, sa kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet årets NKUL-konferanse.
Bildet:
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
Tekst og foto: Ingrid Yrvin
Kunnskapsministeren utdypet hvorfor digital dannelse er så viktig: Vi bruker de digitale verktøyene daglig. Disse er med på å gjøre skolen mer virkelignær.
Unger i dag har med seg digitalkompetanse inn i skolen fra mange andre steder. Mange her i salen har vokst opp med singelplater, men i dag lever vi i en annen virkelighet, sa Solhjell. Nettet og sosiale medier har med seg en egen kultur som vi må forholde oss til. Derfor er det viktig at ungene får kunnskap om denne kulturen, om deltakelse og deling i skolen.
Del og bruk
Det er også viktig at vi kan være deltakere selv, være med på dele og spre informasjon til veldig mange ere. Lærerer kjenner kanskje til nettverket Del og bruk - d&b - som startet i tilknytning til skolen. Det ligger i navnet at man skal dele og bruke. Alle kan ta det i bruk. I dag er det ca 1500 medlemmer i dette nettverket.
Solhjell snakket om viktige sider ved å beherske digitale verktøy i dagens og fremtidens samfunn. Utstyrssiden i norsk skole er bra i dag. Det er derfor på kompetanseutvikling det store løftet må komme, og utviklingen av IKT-kompetanse må sees i sammenheng med fagene.
Solhjell nevnte Facebook, der det sosiale er det vesentlige. Perspektivet for digitale verktøyet i skolen er imidlertid det samfunnsnyttige, og en bredere forståelse av bruk av de digitale verktøyene.
Solhjell snakket også varmt om den gode formidler av kunnskap, om den gode lærer. Han nevnte spesielt sin tidligere norsklærer. Han ga alle elevene trygghet. Han så hver enkelt elev, og alle følte at han hadde et spesielt øye til dem spesielt. Han så hver enkelt elev i en sammenheng. Det var først senere, da Solhjell møtte sine medelever, at han skjønte at alle elevene hadde den samme opplevelsen med denne læreren. Hver elev følte seg unik, og alle har gode minner fra undervisningen med denne gode pedagogen.
Det er et enormt potensial for å dele kunnskap i skolen og undersøkelser viser at det er deling i skolen.
Tidlig innsats er også viktig. Man må forebygge for å hindre uheldig utvikling. Vi har altfor stor fokus på å reparere, og ikke forebygge.
Bare underholdning?
Det må være naturlig å ha med seg den digitale dannelse, sette inn tidlig innsats for å forebygge. Man må hente inn verden utenfor, og bruke digitale verktøy til å gjøre dette. Ungene kommer inn i skolen med masse kompetanse, men det er ikke sikkert at bruken er bra nok. Det skal skolen hjelpe til med, sa kunnskapsministeren.
En britisk undersøkelse viser at unge bruker nettet mer som mottakere på underholdning. Da hjelper det ikke med mange pc-er og brukere, hvis det ikke fører til alt nettet kan brukes til læring. Det digitale verktøyet gir potensial nok for en enveis-kanal, brukt til underholdning, men er en mangeveis-kanal, som forbedrer kunnskapsformidling, gjør det lettere for oss å hente inn kunnskap.
IKT-kompetansen
Lærer-IKT-kompetansen må opp, og skal inn i den nye lærerutdanningen - i lærerkompetansen. Digitale læremidler må handle om kvalitet.
NRKs digitale arkiv er et slikt læremiddel, og dette er nå tilgjengelig for skolene. Her er fantastiske muligheter til å hente inn historiske klipp, sa Bård Vegar Solhjell.
Påvirke og endre
Den sentrale utfordringen er å løfte blikket å se på den digitale dannelse, og de mulighetene som nettet er, ikke bare som et fysisk verktøy, sa han. Solhjell viste et eksempel på dette, og på hvilke muligheter nettet gir i dag til å påvirke. Han fortalte om et foredrag han hadde holdt, og en avisartikkel i VG basert på foredraget. Han var totalt feilsitert over en hel side. Det sto at Solhjell ville forby Facebook i skolen, og ville ha sanksjoner mot Facebook. Men talen han holdt gikk ut for det motsatte og var en tolkningsfeil.
Tidligere ville dette vært umulig å få korrigert, men så skrev Solhjell selv på bloggen sin om hva han hadde sagt, og hva han mente. Bloggen ble spredt og spredt utover til nye lesere. Budskapet nådde frem til VG, og dagen etter beklaget VGs redaktør det som hadde stått i avisen.
Slike feilsiteringer hadde vært bortimot umulig å snu tidligere, men på grunn av aktiv deltakelse på nettet, og deling på nettet, kan man skape en annen situasjon. Nå kan man påvirke selv ved å bruke sin digitale kompetanse, noe man ikke kunne før data-alderen, avsluttet kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.
Kilde: http://tinyurl.com/l7g26b
Hvilke teknologiske utfordringer står vi overfor - og hva er konsekvensen av unnlatelsesstrategier?
http://www.bigbruin.com/2007/proxy_1
Pedagogiske utfordringer?
Hva fremmer god bruk av ny teknologi i klasserommet?
- Støtte omkring omstillingsprosessen
- Fremme læringskultur knyttet til ny teknologi
- Gi læreren tid til å bli kjent med ny teknologi
- Gi læreren et nettverk for "Best practice"
Et nettverk ...
Ikke blokker samarbeidet vårt - verken oss i mellom, eller med elevene våre!
Støtte!
Trude Slettevold -
Trondheim Katedralskole:
Jeg er nok litt uenige med dere. Jeg brukte Facebook i historieundervisningen, der elevene skulle lage seg utvandrer-profiler. 99% av elevene var veldig positive til opplegget, og de syntes det var morsomt at en lærer virkelig kunne ta i bruk nettsamfunnet i et fag. Mange av elevene gjorde utrolig mye forarbeid, og skaffet seg mye lokalhistorisk kunnskap. I tillegg tok mange også i bruk norskfaget i prosjektet ved å skrive sine "Amerikabrev" på et tidsriktig språk. Jeg har også brukt Facebook i engelsk, hvor man kan finne info om forfattere osv, og ikke minst i samfunnsfag, der det å motivere og å skape samfunnsengasjement blant unge mennesker er en viktig del av faget, slik jeg ser det. På Facebook finner man ulike grupper som ønsker å fremme sin sak, enten det er politiske partier, frivillige organisasjoner o.l. Her må elevene ta stilling til hvilke grupper som er troverdige, og hvilke som bare er tull, og de får muligheten til å delta i diskusjoner som går ut over klasserommet. I tillegg kan elevene delta i dagsaktuelle diskusjoner om hendelser som preger nyhetsbildet, enten det er internasjonale hendelser eller norske. En elev kommenterte en gang at det var så kjekt med slike nettverk i skolearbeidet, for hvis de for eksempel hadde et spørsmål til en forfatter, så kunne de sende et spørsmål til den aktuelle personen hvis han/hun var på Facebook, og så fikk de også svar. Altså: terskelen for å stille spørsmål var mye lavere enn hvis de for eksempel sendte en mail eller ringte. Og, når både statsministeren og PST bruker Facebook for å nå ut til folk, synes jeg at vi som lærere også kan bruke nettverket i det faget og i det opplegget der det er pedagogisk hensiktsmessig.
Knut A.G. Hauge - Kongsviner/Arvika:
Jeg blir litt skeptisk når jeg hører lærere avskrive sosiale medier som Facebook, Twitter og chatting (MSN). Spesielt når jeg som medielærer hører medielærerkolleger si at dette er noe elevene får gjøre på fritiden. Da er det noen som ikke har forstått at verden faktisk endrer seg.
Våre elever kommuniserer hele tiden. Elevene som i dag går på Vg1 ble født omtrent samtidig med internett som vi kjenner det i dag. De kjenner ingen hverdag uten, og for dem er det den mest naturlige sak i verden å være på nett. Helst hele tiden - for det er et av deres viktigste hjelpemidler for å pleie sine sosiale kontakter.
Fra høsten har alle elever på videregående tilgang til bærbar pc. Hvordan løser skolene møtet med elevenes kommunikasjonsvaner? Stenger de verden ute, som de påstår at de klarer å gjøre på Nesodden videregående, eller bruker skolene den nye kommunikasjonsverdenen konstruktivt? Jeg tror nok at svaret i de fleste tilfeller er det første - å stenge tjenestene og si uff. Jeg har vært av samme oppfatning, stengt sider og tilgang når jeg har irritert meg over at elevene kanskje brukte dem. Men i de siste årene har jeg i stedet prøvd å bruke det unyttige til noe nyttig.
Mine elever skriver blogg når de skal skrive logger og rapporter på store prosjekter. Og jeg bruker Facebook bevisst og aktivt til alt som skal kommuniseres med elevene i et av klassetrinnene. Fylket jeg jobber i er et av dem som har kjøpt en e-læringsplattform som sikkert høres bra ut på papiret, men som mange opplever som tunggrodd og tungvindt. Den er kjekk å ha til alt som skal lastes ned eller opp (og leveres formelt), men når jeg skal ha tak i elevene er det lettere å gjøre det via en gruppe på Facebook. Sender jeg dem en melding på Facebook (husk kamera i morgen) kan jeg være temmelig sikker på at 90 prosent av dem får det med seg i løpet av de neste minuttene. Dette betyr ikke at jeg oppfordrer elevene til å sitte på Facebook og surfe bort skoledagen sin, det betyr at jeg har tatt på alvor at de faktisk er der store deler av døgnet. Det vil si, de er der nå, vel å merke. Hvor de er om et år og to vet jeg ikke. Men det kan sikkert brukes til noe det også.
Å fremme læringskultur er noen ganger å pløye i upløyd mark.
Bli med og bygg vindmøller!
Do use our network to connect to other students and adults who share your passions with whom you can learn.
Do use our network to help your teachers find experts and other teachers from around the world.
Do use our network to publish your best work in text and multimedia for a global audience.
Do use our network to explore your own creativity and passions, to ask questions and seek answers from other teachers online.
Do use our network to download resources that you can use to remix and republish your own learning online.
Do use our network to collaborate with others to change the world in meaningful, positive ways.
Etc. (Add your own below.)
